Prøver igjen…
Der er vanskelig å beskrive med ord, men forsøk allikevel å forstill deg følgende: sol fra skyfri himmel, klar luft, så og si ingen biler langs veien, blikkstille vann, humler som surrer fra blomst til blomst og fjell med snø. Jeg ble skikkelig sentimental, akkurat hva en kan forvente etter en snau ukes tur på egenhånd i naturen fra jorder og skog til fjellheimen.
Da jeg ankom Haugastøl spanderte jeg på meg en deilig vaffel med masse rømme og syltetøy og den første virkelig gode kaffen på lenge. I tillegg et par nye sykkelvesker, vanntette og med adskillig mere solide fester enn på de «gamle». Fikk også sendt overflødig bagasje med toget til Myrdal for å gjøre turen på steinete veier over Rallevegen mer behagelig og litt tryggere.
Turen inn til Finse var en serie med ubeskirvelige naturinntrykk. Ventet også her på motbakkene jeg aldri fikk med meg…
Finsehytta ligger som en perle ved vannet. Her fikk jeg booket meg inn på et rom jeg delte med en utrolig søt og hyggelig tysk dame som heter Lote. Hun er 73 år og på gjennomreise fra Bergen til Oslo, og ønsket en stopp på Bergensbanens høyeste punkt. Det var hennes første besøk i Norge. Middagen ble i god Turistforeningsånd spist i fellesskap med inntog til matsalen. Egentlig ganske koselig. Her ble jeg plassert ved et hyggelig engelsk par fra Manchester som også var på sitt første norgesbesøk.
