triwer

Dagen startet i Geilo mot Haugastølen på rv7. Jeg kunne nesten ikke tro det; jeg hadde stort sett veien for meg selv hele tiden! Ventet stadig på motbakkene og slitet jeg var forberdt på, men det er godt mulig naturen gjorde så jeg nesten ikke la merke til at det gikk oppover

Har tilbragt natten på Jons Kro ved Geilo. Et helt grei sted. De serverer hjemmelaget mat, men jeg er litt usikker på om jeg fikk kalve- eller svinestek i går på grunn av all sausen… Maten var nesten varm og potetene likeså (men de smakte vann??), ettersom middagsporsjonen ikke var så stor for meg som trenger MYE mat om dagene bestilte jeg også varm eplekake til dessert som også var nesten varm. Stedet redder seg allikevel inn på vertinnen som er utrolig søt og trivelig, i tillegg har de gjort seg flid med interiør og det er en stor fin dagligstue som gjestene kan benytte.

Nå venter frokost og neste etappe som går til Finse. Det er her reiseruteemdringene skjer. For å få mest ut av denne turen sykler jeg Rallarvegen i morgen og møter Rune på Myrdal for å overnatte på Vaksdal hotell, før vi tar Flåmsbanen ned til Flåm dagen etter (jeg tør ikke sykle i utforbakkene fra Myrdal..) Deretter blir det båt videre til Bergen for å komme sjøveien inn.  Føler nesten at jeg jukser, men selv om det blir ca 10 mil kortere tur, er det viktig å få mest mulig ut av reisen, og jeg har hørt MYE bra om båtturen i fjordene fra Flåm til Bergen.

Starter opp frisk og opplagt i dag etter en natt i telt, med mine gode, men litt innpåslitne tyske campingnaboer i tett nærhet… Jeg sover ærlig talt fryktelig dårlig i telt selv med godt liggeunderlag, med eller uten støy utenfra. Våkner mange ganger i løpet av natten med en klaustrofobisk følelse av å være fanget – og hver gang viser monsteret seg å være soveposen. Ikke helt min greie med telt altså. Etter ganske mange slake motbakker,noen uyforbakker og en lang og bratt motbakke kom jeg omsider opp til Kikut. Om jeg hadde mestringsfølelse i går etter å ha klatret meg opp fra Nesbyen var det faktisk ingenting mot i dag. Ja, jeg vet at det et dagligkost for mange, men ikke gir meg. Jeg er jo engang ikke en skikkelig syklist. For meg er sykkel et fantastisk fremkomstmiddel, ikke noe jeg trener med – da tar jeg heller en joggetur;-) Da jeg passerte Geilo (mange nedoverbakker fra Kikut – jeg bremset for harde livet) ringte jeg Haugastøl (det er bare et overnattingsalternativ der!?) og fikk beskjed om at de hadde fullt. Ja, ja tenkte jeg,  så sykler jeg til Finse i stedet. Det går sikkert fint. Jeg er glad jeg ringte til Finsehytta også, for Rigmor kunne fortelle meg at de nok skulle finne en plass til meg – og at det er Fire timer å sykle fra Haugastøl til Finse. For å gjøre en lang historie kort sitter jeg nå på Jons Kro hvor jeg har booket meg inn for natten, og håper maten er god. Spiser tidligfrokost sammen med noen arbeidskarer i morgen klokken 07, og fortsetter med mål Finse for dagen. Litt greiere med en sekstimerstur med friske og raske ben og lunger enn allerede fire timer på baken før de siste seks timene. Lurer på om de serverer en øl til maten her og om det er noen dessert…

Og jeg kjenner på lårene at jeg er blitt kjempesterk. Det må da være det musklene mine forsøker å fortelle meg etter køatrertappr med 870 høydemetre forsert. Jeg er overvettes stolt over egen innsats i dag, tenk at jeg, Trine Werner, faktisk har syklet til fjellet og er halvveis til Bergen!  Dagens etappe ble ikke særlig lang, men hva gjør vel egentlig det? Beina  var for slitne til å fortsette til Geilo. Denne hyggelige ruten fikk jeg tips om av eieren på Nor Kro. Samme vei som til Langedrag fra Nesbyen – uten de skumle store bilene på rv7. Veldig hyggelig å prate med folk langs veien og gi og få gode tips

Dagen startet ut fra Krøderen kro hvor kokken hadde laget lekker frokost til med og serverte ferskpresset appelsinjuice. Slikt gleder et hjerte langt inn i rota! Første stopp  ble outleten på Noresund hvor jeg kjøpte ny, og ganske stilig, sylkelbukse. Den gamle gikk i søpla. Skulle nok kjøpt ny bukse før jeg startet turen, det er ikke rompa det gjør mest vondt i for å si det sånn … hadde en fin tur langs Krøderen på gamle riksvei 7, før jeg måtte ut på den litt mer trafikkerte hovedveien. Det gikk ganske fint frem til Flå, noen ubehagelige situasjoner med trailere og busser. Hva er det med de sjåførene?? Er de klar over hvilket dragsuget som følger dem? Håper ikke det i alle fall… På Flå møtte jeg noen hyggelige bergenser som gjør at jeg gleder meg ennå mer til å komme frem til målet:) En stor takk rettes til damen som jobber på bokhandelen på Flå. Hun tipset meg om en hyggelig vei bort fra rv7, samt overnatting på Bromma. Hun hadde sågar telefonnummeret klart til meg. Det viste seg at hun har jobbet på Nor Kro tidligere. Jeg ringte og fikk booket rom for en enslig syklist. Da jeg begynte å nærme meg Bromma snakket jeg med Rune på telefonen om løst og fast, naturen rundt, trafikk og mine planer for overnatting. Da jeg så skiltet med Nor Kro la vi på og ble enige om at jeg skulle ringe igjen etter innsjekking. Mens jeg stod å parkerte sykkelen inntil veggen ser jeg noe som rører seg i øyekrolen; og jammen var det ikke Rune som stod der med flagg og greier!

Startet opp med friskt mot klokken 0930, etter å ha pakket ned telt og remedier. Første gang jeg har pakket et telt helt alene. Det er åpenbart en tid for alt:) Første del frem til Hønefoss gikk uten problemer, selv om jeg måtte sykle E16 store deler. Det var da jeg kom til Hønefoss problemene startet. Mye frem og tilbake, opp og ned og opp igjen  før jeg til slutt fant vegen ut. Møtte på en eldre dame på sykkel som forklarte meg vegen ut og videre, og hun trodde helt sikkert jeg skulle klare å sykle til Krøderen i dag. Det ble etter hvert en setning som gikk igjen i hodet mitt da jeg var mer enn sliten allerede på Sokna. Lunsjen ble kjøpt inn i Heradsbygd. Hvorfor i alle dager må butikken ligge NEDERST i bygda? Helt unødvendig spør du meg (og helt sikkert de som bor i øvre bygda).  Som sagt var jeg mer enn sliten på Sokna, og det eneste som gjorde at jeg kom meg videre var mangel på overnatting (umulig å se sjarmerende plasser når jeg er sliten…). Fikk etter hvert Rune som support på telefonen, og han fikk meg noen kilometer videre. TAKK! Support er undervurdert. Gleden over å se et skilt ved Krøderen hvor det stod overnatting 600 meter var stor. Og de hadde i tillegg ledig rom. Sykkelvesken «reparerte» jeg forresten selv i dag med en lastestrikk fra bensinstasjonen. I tillegg pakket jeg om slik at jeg har sovepose, telt og liggeunderlag på bagasjebrettet, og har derfor frigjort den ene vesken til mat, matting og sko. Lurt med litt ekstra proviant tilgjengelig slik at jeg ikke trenger å dra NEDERST i en ny bygd for å handle. Litt solbrent på den solvendte skulderen og sår i baken etter 137 km på to dager, men jeg håpet det går seg til i morgen. Nå venter total avslapning etter et deilig måltid med entrecôte og øl (sistnevnte gikk rett i fletta og bør unngås senere).  Satser på hyggelige opplevelser og ikke noe veisurr i morgen.

Vel, min første natt i telt unnagjort med sov-i-ro i ørene. Note to self: sovemasken må frem i morgen så jeg slipper å våkne klokken fem… Snart frokost og ny dag på setet. Sliter litt med teknologien på bloggen, og derfor kom ikke hele førstedagsmeldingen med. Prøver igjen uten avsnitt denne gang. Etter å ha satt opp teltet i går kom det to søte småpiker som hold meg med selskap og underholdning. Det skulle etter hvert vise seg at de var sendt av sin mor som hadde utbrudt: stakkars den kjerringa som må reise alene! Litt vanskelig å holde smilet unna

Endelig kom dagen og jeg er ute på tur! Startet med å pakke på sykkelen og veie den… 37 kg totalvekt … Vet ikke om det er mye eller lite, men jeg tenker det er bra jeg ikke har større vesker, for da hadde jeg nok tatt med mer.

De første 3 milene gikk unna med start fra Bergensveien over til Skytta. Syklet langs Hadrlsndsveien frem til Hakadal og fant meg der en sjarmerende sidevei med gårder, blomster, åkre og beitedyr. Prøvde å legge ut noen bilder her, men det ser ut til å ha feilet.

Planen var å møte Janne på Roa, men jeg ble brått helt tom og beina gikk i sakte film, så møtet ble i em busslomme på Harestua i stedet. Jeg ble utrolig glad da Janne viste meg hva hun hadde med; rundstykke, ost, juice, kaffe og Sjokoladekake! Gjett om det var energiboost!

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg.  Jeg, en blogg? Tanken har aldri tidligere slått meg, snarere tvert i mot! Men… tiden har altså kommet allikevel, jeg skal blogge:) Bakgrunnen for oppstarten er en sykkeltur jeg planlegger å gjennomføre med oppstart i morgen om alt klaffer. Turen går fra Oslo til Bergen. Målet er litt tilfeldig. Jeg har fått en sluttpakke fra min tidligere arbeidsgiver, og under en lunsj med en god kollega snakket vi om hvordan benytte tiden og muligheten, og ideen med sykkeltur til Bergen ble slik sådd. Jeg har aldri tidligere vært i Bergen (eller Vestlandet for den saks skyld) og hva er vel en bedre måte å gjøre reisen minneverdig på? I tillegg bor jeg i Bergensveien, som er den gamle ferdeselsveien til Bergen, nedlagt som hovedvei i 1873. Starter derfor turen gjennom Lillomarka og håper å møte min gode venn, Janne,  på Roa for en kopp kaffe ut på dagen.

Jeg har gjort diverse innkjøp av nødvendige remedier til turen, og har nå alt – ja, bortsett fra kart da… Satser på at jeg finner hyggelige veier underveis. Veier med hyggelig natur og opplevelser – og ingen punkteringer eller andre utrivelige hendinger.