triwer

For en dag! For en mestringsfølelse! Oppladningen siste uken hadde ikke vært den beste med forkjølelse og stillesitting, men lungene ble klarert dagen i forveien, så her var det bare å kline til! Dagen startet med lett sentimental følelse da jeg møtte Lise på t-banen. Det var DA det gikk opp for meg hva vi skulle begi oss ut på. Kjente klumpen i halsen og at stemmen var litt rar… T-baneturen ble for øvrig litt kortere enn planlagt, da banen stoppet halveis opp til Holmenkollen pga teknisk svikt. Vi damene er da heller ikke tapt bak ei låvedør, så turen videre gikk med taxi hvor vi fikk følge av to til; en som skulle se en kamerat gjøre sin store greie; ta Holmensvevet, samt en massør fra Holmenkollen park hotell. Lise ordnet slik at vi skulle få halv pris på massasje om vi kom dit etter løpet. Bra Lise!

Dagens heldigste startnummer:)

Starskuddet har gått! 45,6 km venter.

Turen startet med oppoverbakker til Tryvann, og jeg ble veldig glad da jeg fikk bekreftet deg jeg hadde hørt tidligere; selv de sprekeste går i motbakkene! Så vi trasket av gårde i fint tempo sammen med en haug andre forventningsfulle deltakere. Det som slo meg underveis i løpet var at det er utrolig mange hyggelige ultraløpere, hadde faktisk til gode å møte en eneste som ikke var hyggelig. Folk snakket og drev hverandre fremover med positiv support. Tror jeg var den eneste som i er svakt øyeblikkk nokså direkte sa til makkeren min at hun gikk litt sakte… Unnskyld Lise😰 

Løypa var til dels krevende, spesielt for oss fruene som ikke har løpt i terrenget tidligere. Fikk assosiasjoner til da jeg var med barna på Råtassen noen år tilbake… Mye gjørme, myr og vann – og fantastisk natur!

Lise og jeg hold følge frem til rett etter Abbortjern. Etter det møttes vi til et hyggelig felles måltid på Fossum. Sjelden har en brødskive smakt så godt! Deretter bar det ut på egenhånd igjen. Eller egenhånd? Møtte stadig på noen som jeg holdt følge med og en liten oppbyggelig prat med.

Partiet nedover Lysakerelven var krevende synes jeg. Jeg løp litt, men etter å ha hatt et «nærovertråkk» samt et «nærtryn» fant jeg at det var tryggest å gå. Fikk etter hver følge med en hyggelig dame som også gjennomførte sitt første ultraløp. Vi hadde det så hyggelig langs veien at vi bommet på merkingen og hold på å rote oss skikkelig på bærtur. Godt det var noen våkne bak oss som ropte oss inn på riktig vei igjen.

De siste 13 km var virkelig tøfffe. Både mentalt og i beina. Fikk heldigivs oppbakking her også. Både av medløpere og ikke minst av min heiagjeng som dukket opp på de mest tenkelige, og utenkelige steder:)

Fra Bygdøy og inn gikk jeg kun på viljestyrke (tror i grunn jeg hadde gjort det en stund før også). Etter sikksakkløping bland feststemte Osloborgere på Aker brygge, og 2 km skiltet var passert var jeg virkelig helt på felgen, og skikkelig på grinern. Mange supportive rop og hilsner underveis gjorde allikevel ferden gjennomførbar. Noen heiet på meg ved en uteservering, og jeg hadde da passert en maraton. Hva gjorde jeg i min stolthet? Jo, jeg ropte ut: DETTE ER FACEBOOK LIVE! JEG HAR LØPT OVER EN MARATON!!! Skikkelig klin kokos:D:D  De fikk seg nok en god latter.

De siste metrene ble løpt uten spurt av noe slag, tror faktisk en snegle kan spurte bedre enn jeg maktet. Tårene og følelsene overmannet meg så mye at da jeg kom i mål, og fikk en mikrofon stukket opp i ansiktet med spørsmål om jeg hadde hatt en fin tur, greide jeg ikke annet en å si JA , riste på hodet hive med pusten og kjempe mot krampegråting.

Det største øyeblikket var da jeg så Lise komme mot mål, og jeg fikk den ære av å legge medaljen om halsen hennes. For et øyeblikk!!! Vi snakker følelser, ikke på avveie, men helt på sin plass.

Hva har jeg så lært (og fått bekreftet)? Jo, jeg har en stor gjennomføringskraft og vilje! og så trenger jeg nye sko og en bukse som er høyere i livet så jeg ikke får gnagsår av sekken…. Romeriksåsen på langs neste?

Bare 4 mil igjen!

39

Smugselfie ;)

Tryvann på avstand i Sørkedalen

26

14 km langs Lysakerelven!

Drikkestasjon i Sørkedalen

Noen uker har gått, og færre kilometre enn planlagt har vært forsert med joggeskoene på. Det viser seg å være en utfordring å få tid til både jobb, familie, venner, studier og trening… Planen om å løpe hjem fra jobb 2 ganger per uke + trening i helgene har jeg ikke fått til. Vi holder allikevel stand, og jeg tenker målet fortsatt er innenfor rekkevidde. Forrige uke bestod av 2 turer hjem fra jobb. Tur nummer 1 bar preg av mye vær; regn, sludd og snø på iset underlag, tidvis med et vannlag over som gjorde isen ekstra utfordrende. Broddene mine sa takk for seg etter drøye 5 km, i alle fall den ene. Det ble mye start og stopp resten av turen, og mye gange. Jeg tenker allikevel at det var et godt valg fremfor å presse gjennom løping og risikere skade.

Nettet ble saumfart for piggskotips onsdag, best i test ble funnet, og veien gikk direkte fra jobb (med trikken selvsagt:)) og til sportsbutikken torsdag.  . Med 17 pigger under skoene var jeg nå klar til fredagens ettermiddagstur med Lise. Ettersom vi skal øve oss på å løpe langt, tenker jeg å dokumentere med noen bilde fra turene våre. Det blir trivelig å se på når vi sitter gamle og grå i gyngestolene våre med noe godt i glasset:)

 Deilig at ettermiddagslyset atter en gang er tilbake. Her fra startpunktet vårt ved Rikshospitalet med utsikt opp til Grefsenkollen, og høydemetre vi skal forsere på vei til Grorud.  Om jeg forstår Endomondo rett er laveste punkt på ca 85 meter, og høyeste punkt på løypa (hjemme) er på 208 meter. Vi får med andre ord mye utsikt med på turen.

 Mine gode venn Lise som har tatt utfordringen! :)

 Utsikt fra Grefsen! 

 Nærmer oss hjemme – og planlegging av langtur neste lørdag med ilagt spising underveis for å teste hva som fungerer. Det som i alle fall fungerer er de nye skoene mine! Så langt verdt hver eneste krone! Lett på foten, føles nærmest som å ha på seg sokker, og skoene sitter som støpt på glatt underlag. Og ikke minst; de holdt hele veien uten stopp med justering:)  Planen for neste uke er en økt på Bislett, en økt løpe hjem fra jobb, og langtur med Lise lørdag. Når vi får mannet oss opp tilstrekkelig, våger vi kanskje å bli med Romerike Ultraløpeklubb på treningstur en søndag formiddag. Nå må jeg fortsette på oppgaven(e) jeg skal ha klar til i morgen.

Nytt år, nye muligheter! Nytt år er i grunn som en gigantisk mandag. Friske og ubrukte nye dager som må fylles med gode forsetter og initiativ. En mørk førjulsdag kom jeg frem til at jeg må ha noe å jobbe mot. Ettersom jeg er mer utholdende enn jeg er rask (ref. sykkeltur) kom jeg frem til at det måtte bli noe langt… Hva er det som er langt og ikke nødvendigvis så raskt? Jo, ultraløp!  Årets store utfordring er mitt første ultraløp, EcoTrail 23.mai. Jeg har meldt meg på den korteste distansen, 45 km. Tipper allikevel det blir langt nok for for en førstereis:)  Det er et morsomt konsept med miljøfaktor og samt at det er en kombinasjon av terreng og asfalt, i Oslo med start i Holmenkollen, opp til Tryvann, ned Wyller, rundt Bogstadvannet, ned Lysakereleven og bort strandpromenaden til mål ved Operaen.

Kjenner meg litt skremt over dette valget – og publiseringen. Det er som Hilde Johansen sier, om man roper ut målet til «alle» forplikter det på en annen måte. Dessuten, jeg skal aldeles ikke prøve å gjennomføre løpet – jeg skal gjennomføre! Prøving er for pyser;)

Veldig hyggelig at jeg har fått med meg en god venn, Lise, som også skal løpe. Hun har heller ikke gjort dette før, så gleden blir dobbel når vi kommer i mål.

Treningen har startet, jeg (og vi) løper hjem fra jobb når det passer seg, og sluker alt som står skrevet om trening til langløp. Neida, vi gjør ikke det. Kanskje vi burde gjort det? Er veldig glad for å ha Hilde Johansen som mentor og veileder på veien. Hun er etter hver en erfaren ultraløper jeg var så heldig å få en økt med henne i dag på Bislett. Min første økt på innendørs bane. Ganske morsomt i grunn. Og litt skummelt med farten til de som løp VELDIG fort. Var litt redd for å bli løpt ned til tider.

Jeg tenker å dokumentere litt av veien frem til mitt nye eventyr for egen nytte, som en guide og veileder til meg selv. I tillegg er det sikkert artig å lese om veien frem om noen år.

Åh, glemte helt å nevne en ting; jeg har meld meg inn i Romerike Ultraløp klubb (i går). Det skjer jo ikke noe før  jeg gjør noe:) Tror foreløpig ikke jeg tør å føre opp klubben under klubbnavn på Eco Trail, selv om klubbens formann sier at det er utøvere i alle klasser. Er litt redd for prestasjonspresset det fører med seg…

Dag 1 Grorud-Sløvika ca 7 mil:

Jeg startet som kjent opp i Bergensveien på Grorud opp gjennom Lillomarka og ut ved Skytta for å fortsette RV4 (Hadelandsveien) frem til Hakadal hvor jeg tok en liten runde utenom for bedre trafikksikkerhet samt hyggelige omgivelser med gress, åkre, vann og hygge:)

Deretter gikk veien videre langs RV4 et stykke til før jeg måtte svinge av mot Harestua. Syklet gamleveien fra Harestua til Roa. Veldig hyggelig vei det også. Fra Roa svingte jeg av ved Rådhuset for på nytt å kjøre Gamleveien opp til Jevnakertoppen (vet ikke om det heter det, men det er uansett ganske beskrivende). Fikk noen kilometre ekstra til overnatting på Sløvika camping (166 kroner per natt, 10 kroner for dusj).

Erfaring veivalg dag 1: Sløvika camping kunne jeg med fordel byttet bort mot camping nær Hadeland glassverk (mener jeg så et skilt i området). Foruten det ville jeg valgt samme vei om igjen.

Dag 2 Sløvika-Krøderen, ca 6-7 mil: 

Fra Sløvika mot Hønefoss, E16. Et salig rot og kaos rundt Hønefoss med mye frem og tilbake, opp og ned, før jeg til slutt fant riktig vei ved Meieriet (buss/togstasjonen) og kom meg i retning Heradsbygda og Sokna. Stoppet i Heradsbygda for proviantering, helt nederst i bygda…

Videre mot Sokna og RV7. Kom raskt inn til rundkjøringen på RV7 som skiller ny og gammel vei. Ettersom det ikke er lov å sykle den nye veien, falt valget enkelt på gamleveien om Krøderen.

Tok inn på Krøderen Kro (550 kroner for natten inkl. frokost)  som var et hyggelig, men enkelt motell – med veldig god mat:D Spesielt godt etter en dag med motbakker. Kokken stelte i stand deilig frokost med fint dekket tallerken, kokt egg og  ferskpresset juice dagen etter – noe som veide opp for enkeltheten på romstandarden.

Erfaring veivalg: Neste gang kjører jeg direkte inn i Hønefoss for å unngå alle motbakkene, og komme meg inn til Meieriet, proviantere og dermed unngå et par timer med virring… Krøderen kro var som sagt hyggelig og rolig. Rommet var med terrasse jeg kunne kjøre sykkelen opp på, noe som er positivt når en reiser med mye bagasje. Strekningen bød totalt på en del seige motbakker og jeg ble veldig sliten. Kombinasjonen lite sykkeltrening, varme og dårlig sykkelbukse kan nok ta noe av skylden. Foruten virringen i Hønefoss ville jeg tatt det samme valget på nytt. Krøderen kro var som sagt hyggelig, men det finnes steder i  rekke og rad langs Krøderen, så det kommer helt an på kreftene.

Dag 3 Kørderen-Bromma (ca 6 mil): 

Fulgte gamle RV7 til den slo seg sammen med den nye RV7 like før Hallingsporten. Det var et skummelt stykke å følge RV7 strekningen mot Flå. Personbilene holdt seg fint på avstand, det var verre med tungtransport og busser. Lurer på om de er klar over hvilket luftdrag det blir etter dem? Stoppet på Flå for lading av mobiltelefon og litt drikke (sjokomelk og brus, en suveren kombinasjon i varmen da jeg slet med å få i meg mye næring i løpet av dagen). Traff på noen hyggelige bergensere som passet sykkelen min, samt ekspeditrisen på bokhandleren som tipset om alternativ vei mot Nesbyen, samt overnatting på Bromma (Nor Kro). Fulgte deretter et stykke av Nasjonal sykkelvei nummer 7 (eventyrveien) krysset Hallingdalselva to ganger før jeg fortsatte på RV7 mot Bromma. Dette stykket av RV7 var faktisk bedre med en veiskulder som nesten kan kalles sykkelvei. Det eneste skumle var i svingene med midtrabatt hvor det bare var å tråkke på for å komme seg gjennom raskest mulig. Ankom NorKro (975 for dobbeltrom (Rune dukket opp:D) med frokost) God middag og god frokost, veldig hyggelig og behjelpelig personale.

Erfaring veivalg: Ville tatt samme vei, men undersøkt mulighetene for sidevei fra Hallingporten bedre en hva jeg gjorde. En trafikkfarlig strekning mot Flå! Ellers helt perfekt overnatting på Nor Kro. Ville absolutt ha valgt dette stedet igjen, og anbfaler alle som ellers ville stoppet i Nesbyen eller Flå for å spise, å heller legge spisepausen på NorKro.

Dag 4 Bromma-Tunhvd, ca 4 mil: 

RV7 frem til Nesbyen, deretter stigning opp mot Tunhovd. De første svingene var det mye stigning, etter hvert flatet det ut til stigning av det jevnere slaget. Overnattet på Tunhovd.

Erfaring veivalg: Ville tatt samme vei på nytt, men syklet til neste campingplass et lite stykke etter Tunhovd. Mulig det ikke er like fint der, med et ble litt kort etappe… På den annen side; jeg ville ikke møt det hyggelige nederlandske paret som sykler rundt i ulike land hver sommer – og fått med meg deres erfaringer.

Dag 5: Tunhovd-Geilo, ca 4,5 mil: 

Innveien fra Tunhovd til Geilo. MOtbakke med kraftig stigning mot Kikut (7%), men den gikk overraskende greit:) Fin tur og god disponering av kreftene. Overnattet på Jons Kro på Geilo, 650 kroner med frokost. Fint rom og hyggelig allrom, men maten var ikke noe særlig. Litt usikker på hva jeg faktisk fikk til middag da det var nedsauset, halvvarmt og poteter det smakte vann av. Godt jeg hadde litt nøtter og kjeks i sykkelvesken. Utrolig søt og hyggelig vertinne. Valgte Jons Kro da jeg fikk opplyst av Turistkontoret på Geilo at det ikke var noe annet alternativ til overnatting i nærheten av Haugastøl enn Finse – og at det er 4 timer fra Haugastøl til Finse. Hva med å nevne Ustaoset?

Erfaring: Ville valgt samme vei på nytt, men syklet videre til Ustaoset eller Haugastøl (må booke på forhånd). Mao droppet Jons kro. Ulempen med dette er at jeg i tilfelle ville gått glipp av morgenstillheten på RV7 mot Haugastøl  og alle sanseinntrykk…

Dag 6, Geilo-Finsehytta, ca 4,5 mil:

Flott tur RV7 mot Haugastøl (se over). Godt skiltet mot Rallarvegen. Flott og majestetisk natur. Overnattet på Finsehytta, 860,- overnatting på tomannsrom med hyggelig tysk dame, 3-retters middag, to øl (fra Finsehyttas mikrobryggeri) , dusj og frokost. Samt morgenbad med min romvenninne i Finsevannet.

Erfaring: Ville absolutt valgt samme vei og overnattingssted på nytt!

Dag 7: Finsehytta-Vatnehalsen, ca 4 mil: Rallarvegen med mye utforkjøring. Fikk gode tips fra  annen syklist for hvordan angripe grus og utforkjøring for best balanse. En fantastisk tur i nydelig vær med mye hyggelige folk! Ble invitert på kaffe av to hyggelige karer fra Fredrikstad. Denne opplevelsen kan dessverre ikke garanteres at alle får oppleve:)

Overnattet på Vatnehalsen høyfjellshotell (1475,- for tomannsrom med frokost) . Utrolig flott beliggenhet og sjarmerende sted med  serviceinnstilt personale. Rommet var ganske stort, sengene myke (deilige synes jeg), men badet var av gammel standard (selv om det visstnok var nyoppusset). Fliser på gulvet, men malt strie på veggene – en ulempe når det er umulig å ikke søle vann på veggen ved dusjing.  Jeg ville dratt dit igjen, men Rune er litt mer skeptisk på grunn av badet. Det var virkelig det eneste som trakk ned på stedet. Bortsett fra den voksne mannen som var svett etter sykkelturen og kastet seg ut i bassenget med sykkelbuksen på… Men det var absolutt ikke Vatnehalsen Høyfjellshotell skyld i.

Erfaring: Ville absolutt valgt samme rute og overnatting på nytt! Ingen endring, spesielt ikke med været:D

Dag 8:

Sykkelturen over… Hulk!!! Det var vemodig å se andre gjøre sykkelen sin klar for dagen, mens jeg spiste rolig frokost.. Flott togtur med Flåmsbanen gjorde litt opp for det vemodige. Ned fra fjellet og plutselig var vi ved havet. Spesiell opplevelse! Deretter hurtigbåten ut Sognefjorden og inn til Bergen. Flott opplevelse å se Sognefjorden med fjell og landskap + innseilingen til Bergen. Tok inn på InCity hotell i Bergen. Svært dyrt og veldig dårlig i forhold til prisen. Skittent rom med ekkelt unevnelig langs listene på soverommet. Mye skjøteledninger. Loftsleilighet vendt ut mot Torgallmenningen,  uten air condition.  Dårlig frokost i et mørkt og innfestet teppebelagt  konsertlokale(nærmeste nabo) er det ikke verdt å betale 7500,- for for 3 netter!

Hadde en flott tur opp til Rundemann og Blåmann forbi Fløybanen. Turen ble litt lengre enn planlagt – første gang jeg har gått på fjelltur i sandaler og håndveske…:)

Middag ble inntatt på Bryggen, og jeg håper de fikk blåskjellsaft i skalldyrstallerkenen min (ellers er det noe nytt jeg reagerer på, og det håper jeg virkelig ikke), for jeg ble skikkelig dårlig etterpå – natt til søndag og lå i sengen hele søndagen uten krefter /energi til å reise meg, eller spise mat.  Det var godt Bergensvær hele søndag,  med regn og gråvær.

Erfaring: Om jeg skulle gjort dette på nytt, ville jeg valgt å gå av hurtigbåten på «bergensfastlandet» og syklet mot Voss og deretter inn til Bergen. InCity hotell skal jeg holde meg langt unna! Slik som det ble nå, var hurtigbåten inn til Bergen helt perfekt med The Tall Ship Race – flotte seilbåter med imponerende master!

Hjemreisedag: Bergensbanen til Oslo. Flott tur, men litt mange tunneler…

Erfaring: Sjekk hotell god tid på forhånd for å sikre bedre beliggenhet, pris og standard. Samt sjekk plass til sykkelen på Bergensbanen. Det er få sykkelplasser på det såkalte sykkeltoget…

Alt i alt: Ville jeg gjort det igjen? JA!!! Alene? Ikke umulig. Det å reise alene gjør at det er lettere å komme i kontakt med andre mennesker, høre andres historier og erfaringer. Mange spennende og hyggelige mennesker der ute.  Andre veivalg ville ført til andre opplevelser, ikke sikkert at det ville vært dårligere opplevelser, men ikke de samme jeg har hatt nå. Om jeg vil anbefale andre å gjøre samme reise? Absolutt! Alene eller sammen med andre. Når det gjelder barn ville jeg betenkt meg mer og sjekket ut alternative veier fremfor de store riksveiene. Der må man følge svært godt med. Jeg hadde ikke så mye sykkelerfaring før jeg la ut på tur… egentlig ingen;P Alt går om en tar tiden til hjelp – og været har hele tiden vært med meg som en positiv faktor.

Tenker det er greit med en aldri så liten oppsummering over utstyr – om ikke annet en fin liste for meg selv:)

Vekt på sykkel ved start m/alt utstyr: 37 kg

Ytre utstyr:

• Pakket i utganspunktet i to ordinære sykkelvesker med smarte inndelinger og lommer. De viste seg å være for spinkle i formen, flere fester røk og nødløsnig ble etablert. De ble med stor hell byttet ut med et par solide, vannetette fra Ortlieb (Classic 40 l x 2).
• Frontveske med kartholder.
• Seteveske til verktøy (multisykkelverktøy, dekkvippere, 2 x slanger)
• Mobilveske, montert på styret.
• Sykkelen: Fungerte fint hele veien. Hadde hatt den på grundig service før turen, noe som sikkert var smart. På servicen ble det satt på bagasjebrett (tålegrense 25 kg), og støtte til bakhjulet.

Ytre utstyr neste gang (i tillegg):

• Fikk tips underveis om bedre stabilitet med også frontvesker. Dette kommer jeg til å ha neste tur.
• Støtte til forhjulet.
• Refleks på bagasjebrettet.
• Vurdere nytt sete.

Innhold i frontveske:

• Snacks: sjokolade, nøtter, frukt, halspastiller, kjeks, wasa energibarer (crisp and cereals)
• Kart
• Energitabletter til å blande i vann
• 2 små lastestrikker (innkjøpt underveis)
• Lader til mobiltelefon
• Hårstrikk
• Pumpe
• 1 stk. slange
• Ekstra telefon
• Sykkeljakke i lysende gul farge
• Swiss foldekniv
• Hodelykt
• 1 hvit liten lykt til å feste på hjelmen i front
• 1 rød liten lykt til å feste på hjelmen bak
• Sykkelbriller
• Solbriller
• Lippgloss (det er viktig å føle seg litt pyntet underveis:D )
• Våtservietter

Innhold i mobilvesken:

• Mobiltelefon
• Penger
• Leppepomade

Innhold i bagasjeveske 1:

• Primus
• Gass
• Bestikk (kniv, skje, gaffel)
• 4 stk. Real turmat (3 middag, 1 frokost)
• Brødmat (Polarbrød/rundstykker)
• Tubepålegg x 2 varianter
• Dopapir
• Sykkelsko
• Sandaler
• Ekstra vannflasker/brus/juice (3-4 stk)
• Salt/pepper
• Såpe (Milo og Zalo)
• Våtservietter
• Håndrensemiddel
• 1.hjelps saker
• 2 ekstra lastestrikker (innkjøpt underveis)
• Solkrem
• Toalettsaker (2 små vekser med minivarianter av såpe, shampo, balsam osv)
• Kaffekopp
• Pulverkaffe
• Fyrstikker
• Lader til pulsklokke

Innhold i bagasjeveske 2:

• 4 stk truser
• 3 par sportssokker
• 2 par ullsokker
• 1 par korte ullsokker
• 1 ulltrøye lange ermer
• 2 ulltrøye korte ermer
• 2 sportstrøyer, korte ermer
• 1 sportstrøye, lange ermer
• 1 shorts (til kveldsbruk)
• 1 t-skjorte (til kveldsbruk)
• 1 stk. sportsbh
• 1 fleecejakke
• 1 regnjakke
• 1 regnbukse
• 1 vindbukse (vanlig langrennskibukse med vindstopper i front)
• Badetøy
• Vindovertrekk til sykkelsko
• Vindhansker med hele fingre
• 1 lue (til å ha under hjelmen om det skulle bli kaldt)
• Kindle lesebrett
• Sov-i-ro («must have» ved telting på campingplass)
• Sovemaske («must have» ved telting)
• 2 stk. mikrofiberhåndkle
• Lakenpose

På bagasjebrettet (festet med lastestrikker):

• Telt
• Sovepose
• Liggeunderlag
• Solcellelader til mobiltelefon

På kroppen:

• Sykkelbukse (kjøpte ny underveis – god investering! Smart med godt med padding i baken)
• Sportssokker
• Joggesko
• Sykkelhansker
• SportsBH
• Sportstrøye (korte ermer)
• Hjelm
• Refleksvest
• Gelpute til sykkelsetet
• Pulsklokke
• Skaut under hjelmen
• Høretelefoner (bruk en propp pga trafikksikkerhet og sanseinntrykk) for hurtig svar av mobiltelefon/mindre fikling og Reiseradioen på morgenen

Kunne greid meg uten:

• 2 stk. sportstrøye med kort erm (det går fint å skylle opp dagens antrekk – og det tørker til dagen etter)
• 1 stk. sportstrøye med lang erm (om det er behov for lang erm, er det like greit med en tynn ulltrøye)
• 1 par store ullsokker
• 1 par sportssokker (skylle opp dagens antrekk underveis)
• Energitabletter til å blande i vann (vurderes, tar liten plass og veier lite. Kan være under kategorien «svært kjekt å ha»)
• Zalo
• 1 pakke våtservietter
• Salt/pepper
• 1 stk mikrofiberhåndkle

Selv om jeg på denne turen ikke fikk brukt for mye ullklær, ullsokker, regnbukse/jakke, vindbukse, hansker, lue, overtrekk til skoene + ekstra sykkelslanger, vil jeg ta det med neste tur også. Været kan fort være ustabilt.

Hva jeg vil ta med ekstra neste gang:

• Smart, sammenleggbar stol til bruk ved telt (slitsomt å sitte på bakken ved camping) http://www.draut.no/products/helinox-chair-one?gclid=Cj0KEQjwr-KeBRCMh92Ax9rNgJ8BEiQA1OVm-FJwj-6eZZtZLMsk8EzIU1Ctgv5WcJDMwH0J1eCKsZoaAsZq8P8HAQ
• Frontvesker
• Støtte til forhjulet.
• 2 stk flaskeholder på sykkelen (dersom det er plass)
• Sykkelkart, mer detaljert kart over området jeg skal sykle i
• Liten gummihammer til å banke ned teltplugger med
• Tørkesnor/8 klesklyper

Når jeg får tilbake sykkelen skal jeg veie den for å se hva bare sykkelen veier, slik at jeg kan se vekten på hva jeg pakket ned.

Dette har vært en reise for livet! Jeg håper jeg aldri vil glemme alle synsinntrykk, opplevelser og ikke minst dufter! Fra Lillomarkas duft av skog, grus og vann, til blomster, åkre og lett eksos på Hadelandsveien. En avstikker fra Hadelandsveien bød på lukten av nyslåtte plener, bringebær og frisk landluft. Hadeland og Jevnaker delte raust på duft fra jordbæråkre og av korn av ulike slag på åkrene.

Lillomarka

Blomster og eksos fra Hadelandsveien

Om lidt er kaffen klar…

Jeg har aldri tidligere reflektert over at lukten er så viktig. Det er klart, en sykkeltur som tar noen timer hver dag, og i ensom majestet, gir absolutt rom for reflektering:) Skogsduft kom igjen mellom Hønefoss og Krøderen – utrolig deilig og friskt! Om jeg skal være ærlig har også frustrasjon en lukt. Lukten av frustrasjon og oppgitthet over veitrøbbel ved Hønefoss var absolutt også til stede. På slutten av en frustrerende dag fortrekker jeg absolutt lukten av ferdiglaget nydusjet kropp, ren trøye, mat og frisk øl etter å ha syklet til Krøderen og blitt mektig sliten. For å ikke å glemme duften av kjæresten som dukket uanmeldt og overraskende opp på Nor Kro ved Bromma:D

Nydusjet med såpelukt, ren trøye og iskald øl

Middag på Krøderen Kro

Det kunne ha vært duft av kaffe og vaffel…

Eventyrveien fra Flå

Overraskelse på Bromma!

Den flotte, men akk så tunge, turen fra Nesbyen til Tunhovd startet med innlandslukt og skog, og fortsatte med lukten av friskt rennende bekker, gress, blomster, fjellvekster og beitende husdyr (med det disse fører med seg).

Blikkstille morgen

og to rådyr på flukt fra fotografen

Brunost og rundstykke – lite luter bedre etter mange, tunge bakker

Tårene ble tørket i øyekroken over dette vakre synet!

Helt ubeskrivelig vakkert er lukten av det klare morgenværet fra Geilo til Haugastøl. Fjellvekster, blomster, gress, vann, såpeduft fra morgenbadenede teltturister, tjærinnsatt treverk og støvet fra Rallarvegen – og kontrastene til lukt av salt sjø ved ankomst Aurlandsfjorden og Flåm.

Klesvask og såpe på Geilo

Humla suser fra blomst til blomst ved Ustevatnet

Ustevatnet i morgenstillhet

Sprøstekte vafler, rømme, syltetøy og en dobbel Americano!

Kloke ord lukter også godt:)

Duften av klar og varm sommer på fjellet!

Finsehytta byr på hjemmebrygget øl!

Vann, fjell og Hardangerjøkulen

Duften av min egen frykt for utforbakkene som skal komme….

Lunsj på veien

Lokalt øl på Vatnehalsen også:)

Fjell og krappe svinger fra Vatnehalsen

Lukt av salt sjø!

Jeg er evig takknemmeig og ikke så rent lite priviligert som har hatt anledning til å ta denne turen gjennom en liten del av Norge. Det frister absolutt til gjentagelse!!

Bergen ble omsider nådd med hurtigbåt fra Flåm. Selv om det var litt trist å ikke sykle de siste milene inn til Bergen, er jeg trygg på at jeg for egen del tok en riktig avgjørelse slik at jeg fikk oppleve Sognefjorden og innseiling til Bergen. For ett syn det var å komme til Bergen! The Tall Ship Race ble arrangert den helgen jeg kom. Det var skip på skip med høye master ved Bryggen – en flott velkomst. Været viste seg også fra den beste siden, både ved ankomst fredag og hele lørdagen. Lørdag brukte vi (Rune og jeg) til å gå til Fløyen. Eller rettere sagt, vi skulle gå til fløyen, men forvillet oss inn i Fløyparken (eller så) og kom derfor på veien videre opp til Brusehytten og Vidden. Da vi først var kommet til Brusehytten, fant vi ut av vi like gjerne kunne fullføre turen helt til fjells. For en utsikt!! Skikkelig premie for å spankulere rundt i den norske fjellheimen i sandaler og med håndvesken på slep;) Skalldyrsmiddag ble inntatt på Fjellskål (Fisketorget). Det smakte godt, men stedet bar preg av kaos og manglende rutiner blant servitørene – dvs. dårlig styring. I tillegg mistenker jeg at det må ha havnet noe blåskjell i min rett (saft/saus), til tross for at jeg gav tydelig beskjed om at jeg er allergisk. I alle fall håper jeg at det var det som skjedde (at det ikke er noe nytt jeg reagerer på), for jeg ble skikkelig dårlig ut over natten og påfølgende dag. Det virket som at Bergen hadde medfølelse med meg søndag, for det regnet hele dagen.

Mandag rakk vi akkurat en tur til Fløyen før vi satt oss på toget til Oslo. Stor stas å se deler av veien jeg hadde syklet (Rallarvegen)!

Koselig, gammeldags tog som bragte meg dit jeg ønsket i stemningsleiet; Nostalgisk og nasjonalromantisk

Fritt fall

Takk for følget så langt, og takk til Lise og Svein Erik som tar med seg sykkelen til Oslo

Tall Ship Race!

Legg merke til de tre i toppen av masten

-medium wp-image-84″ />

Jeg startet ut som en av de første fra Finse da jeg ønsket å være tidlig ute i de verste svingene og utforbakkene. Hadde en strålende dag med god lunsjpause med kaffe. Kjøpte meg også kaffe og kake på veien av to kjekke gutter som tjente seg noen feriekroner. De så ut som en reinkarnasjon av friske 50-tallsgutter ala Stompa. Sjeldent flott syn!

Turen ned det bratteste og mest svingete partiet gikk lettere enn forventet – mulig det var mine forventninger som hjalp til (bedre enn forventet), tips til sykling i terrenget av erfaren syklist på Finse, den dramatisk flotte naturen og været som gjorde opplevelsen bedre. Jeg kom meg i alle fall gjennom partiet uten skader av noe slag. Det jeg har merket meg er at det er utrolig mange hyggelige folk som ferdes i fjellet. Ved turens ende ved Vaksdalsvannet ble jeg invitert på kaffe av to hyggelige karer nær pensjonsalder fra Fredrikstad. God kaffe og hyggelig prat.

Vel fremme på Vaksdal var det greit å få meg og sykkele en dusj for å vaske av alt støvet. Turen var ikke slitsom, og kan fint gjøres på en dag om det er alt som er til rådighet. Men; anbefaler veldig et stopp med overnatting på Finsehytta for å oppleve stemningen, den gode maten og det hjemmebryggede ølet! Mye trivelige folk på Vaksdal hotell også, og serdeles hyggelig og serviceinnstilt vertinne

Startet

Guttene med salg av kaffe og hjemmelaget kake

Der er vanskelig å beskrive med ord, men forsøk allikevel å forstill deg følgende: sol fra skyfri himmel, klar luft, så og si ingen biler langs veien, blikkstille vann, humler som surrer fra blomst til blomst og fjell med snø. Jeg ble skikkelig sentimental, akkurat hva en kan forvente etter en snau ukes tur på egenhånd i naturen fra jorder og skog til fjellheimen.

Da jeg ankom Haugastøl spanderte jeg på meg en deilig vaffel med masse rømme og syltetøy og den første virkelig gode kaffen på lenge. I tillegg et par nye sykkelvesker, vanntette og med adskillig mere solide fester enn på de «gamle». Fikk også sendt overflødig bagasje med toget til Myrdal for å gjøre turen på steinete veier over Rallevegen mer behagelig og litt tryggere.

Turen inn til Finse var en serie med ubeskirvelige naturinntrykk. Ventet også her på motbakkene jeg aldri fikk med meg…

Finsehytta ligger som en perle ved vannet. Her fikk jeg booket meg inn på et rom jeg delte med en utrolig søt og hyggelig tysk dame som heter Lote. Hun er 73 år og på gjennomreise fra Bergen til Oslo, og ønsket en stopp på Bergensbanens høyeste punkt. Det var hennes første besøk i Norge. Middagen ble i god Turistforeningsånd spist i fellesskap med inntog til matsalen. Egentlig ganske koselig. Her ble jeg plassert ved et hyggelig engelsk par fra Manchester som også var på sitt første norgesbesøk.